Dette er en illustrerende metafor.

- Hallo?

- Ja hei, jeg har livstruende kreft og vil gjerne ha behandling.

- Ja, det skal du selvsagt få. Skal vi se, legen din sier visst at du har kreft i hele kroppen og at det eneste som hjelper mot det er cellegift. Nå har det seg sånn at det er veldig lang ventetid på cellegift, det er ca 1 år, men av forsvarlighetshensyn kan vi ikke gi deg så lang behandlingsfrist. Derfor kommer vi til å si at du skal motta behandling innen 4 mnd selv om vi ikke har mulighet for å tilby deg behandling innen den fristen.

- Men hva skal jeg gjøre da?

- Jo, da må du si fra deg den fristen så du fremdeles kan stå på venteliste til cellegift.

- Men hva om jeg ikke vil det, hva om jeg vil ha behandling innen fristen?

- Nei, da må du få en annen behandling, en vi kan tilby innen fristen. Jeg ser at stråling ikke har så lang ventetid, det kan du få innen fristen. Det hjelper ikke noe særlig mot kreft i hele kroppen, men det kan du få innen fristen.

- Kan jeg få stråling innen fristen og så vente videre på cellegift da?

- Nei, da har du sagt fra deg ventelisteplassen på cellegift, så det kan du dessverre ikke. Men du, vent litt, nå ser jeg jo her at du allerede har en behandlingskontakt innen spesialisthelsetjenesten.

- Ja, det er den legen som konstaterte at jeg har livstruende kreft i hele kroppen og trenger cellegift.

- Jo, men siden du allerede er i behandling i spesialisthelsetjenesten anses retten til helsehjelp for å være oppfylt, så da får du bare en anbefalt frist. Den betyr egentlig ingenting, så da trenger du ikke å si fra deg fristen.

- Men den legen kan ikke gi meg cellegift, det er jo derfor hun har henvist meg videre til dere?

- Ja, det stemmer, men sånn er reglene.

- Men jeg kommer sannsynligvis til å dø før det året er gått, går det ikke an å kjøpe en ekstra plass på cellegiftavdelingen så jeg kan få behandling før jeg dør?

- Nei, dessverre, det gjør vi ikke så lenge vi kan tilby likeverdig behandling innen fristen.

- Men du sa jo at stråling ikke hjelper mot kreft i hele kroppen?

- Nei, men stråling er også en fullverdig behandling mot kreft, så det regnes som likeverdig behandling likevel.

- Nei, faen i helvete heller, du kan ikke mene dette?

- Ro deg ned, ingen grunn til å gjøre seg vanskelig, du må jo tilpasse deg litt du også. Kan du ikke heller ha litt mindre kreft i hele kroppen, feks bare ha kreft i venstre legg? Da hjelper stråling veldig godt.

- Gaaaaaaaaaaaaaaaaaah!


Bytt ut kreft med rus og psykisk lidelse og dette kunne vært en virkelig samtale. I hvert fall i teorien.

Hvorfor jeg ikke ble blomsterdekoratør

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg har valgt å være psykolog. Når ingenting funker og jeg står fast i myra sammen med alle de fine pasientene mine, og vi vasser i smerte og tragedie og vi krangler med NAV og legen og systemet og pårørende og hele bøtteballetten og kommer ingen vei.

Eller, jeg vet hvorfor jeg valgte det. Jeg hadde tenkt at jeg skulle være en slags mild og vakker Florence Nightingale som reddet mennesker med min endeløse omsorg og kjærlighet og visdom, men det er jo ikke sånn det funker. Jeg er ikke Florence Nightingale, jeg er den irriterende personlige treneren som forteller deg at du må gjøre ting du ikke vil for å oppnå noe du vil. Jeg er detektiven som pirker og graver og lurer og spør og påpeker sammenhenger og manglende sammenhenger og leter etter de puslebrikkene som mangler for at bildet skal gi mening. Jeg er den irriterende femåringen som sier "hvorfor det 'a?" uansett hva du sier.  Jeg er han i keiserens nye klær som (på mest mulig empatisk og omsorgsfullt vis) forteller deg det andre folk er for høflige til å si. Jeg er heiagjengen som heier når du prøver og trøster når du ikke får til noenting, og den irriterende dusten som påstår at det kan bli bedre når du vet av hele ditt for øyeblikket beksvarte hjerte at det ikke kan det.

Men så løsner det da. Så får du til det du ønsker deg, og tør det du ikke har turt før, og så sier du at jeg har fått deg til å føle deg viktig og verdifull. Og da er jeg litt Florence Nightingale likevel.