Jeg har plukket myrull til deg i Vesterålen, akkurat som i fjor.
De har lilla silkesløyfe på.
Jeg skulle ønske du kunne se dem.
Jeg ringte til mobiltelefonen din for å høre på telefonsvareren.
Det er lenge siden jeg har gjort det nå.
"Hvis du ringer igjen etterpå så kanskje jeg er der", sa du.
Tenk om du plutselig hadde vært der.
Da skulle jeg løpt hele veien til huset ditt,
med myrullen i hånda,
og kastet meg i armene dine sånn som de gjør i filmer.
Også skulle jeg gratulert deg med dagen,
og vi skulle spist vafler med nyrørte jordbær,
og is,
og det skulle vært sol,
og alle skulle plutselig vært der,
og vi skulle sunget og ledd og vært lykkelige.
Jeg håper du synger og ler og er lykkelig der du er,
hvis du er noe sted.
Og at du får bursdagsklemmer
av noen som er like glad i deg som jeg.
Å, kjære! Jeg vil bare klemme litt på deg, nå..! Dette var sårt og så vakkert! Jeg er sikker på at der er mange som feirer med din mor der hun er nå - og jeg tror hun er lykkelig ..
SvarSlettHåper du også er lykklig - det vil nok være hennes ønske.. :) klem
Mm, hun ville gjerne at jeg skulle være lykkelig, det var faktisk det eneste hun var redd for med å dø, det at vi som var igjen skulle være triste. Så jeg har vært flink pike og forsøkt å være lykkelig både mens hun var syk og etterpå, men nå får jeg det ikke til mer. Så nå øver jeg meg på å ikke være fullt så flink pike, akkurat som du gjør :) Jeg har ikke klart å verken skrive eller lese blogger på veldig lenge, men jeg forsøker å ta det igjen nå, og din blogg er en av de jeg leser først når jeg har overskudd til å lese :)
SvarSlettJeg vet at INGEN kan erstatte din kjære gode snille mamma, men jeg vil likevel fortelle deg at jeg ser på deg som familie og at jeg er inderlig glad i deg.
SvarSlettStor klem.
Du er familien min også, Rakel, og en av redningsplankene mine de siste par årene. Jeg er veldig veldig glad i deg også.
SvarSlett