torsdag 20. august 2009

Savn

Jeg savner mamma.

Jeg lurer på om det hjelper å si det høyt. Eller å gråte.
Hvis jeg sier det mange nok ganger og gråter lenge nok,
vil det føles mindre trist da?

jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma
jeg savner mamma


Eller kanskje det er noe jeg ikke har prøvd som virker bedre?
Drikke grønn te med sjiraffører og savannegress? Lese dikt med nasal stemme? Stå på hodet og kakle som en papegøye mens jeg sjonglerer grønne tennisballer med føttene?

4 kommentarer:

  1. Jeg håper du finner noe som funker. Kan ikke sette meg inn i din situasjon, og savnet kommer vel ikke til å forsvinne, men håper det blir mer levelig for deg....

    :)

    SvarSlett
  2. Takk :) Det er allerede mer levelig noen dager enn andre. Og det hjelper med fine mennesker rundt meg :)

    SvarSlett
  3. Huff, her har jeg vanskelig for å finne ord.. Kan ikke forestille meg hvor vondt det må gjøre. Har "bare" besteforeldre å sammenligne med, og jeg følte hjertet ble revet ut da også.

    Drikke grønn te med sjiraffører og savannegress har jeg stor tro på. Og så må du huske å ta bilder.

    Gleder meg til å utforske bloggen din mer. Du skriver så godt.

    Stoor klem. :)

    SvarSlett